Ja da er vi snart ved veis ende av årets ekspedisjon. Det er 4 av 18 deltagere igjen og kun en episode til på TV. Det har vært morsomt for meg som har vært med å følge det, og jeg håpet jo at for dere som kun har sett et sammenklippet resyme, så har det også vært fornøyelig.
Jeg har nådd alle målene mine så langt. Det første var ikke å ryke i første øyråd, det andre var å komme til sammenslåingen, og det tredje var å ikke bli stemt ut i det hele tatt. Finaleplass og seier er kun en bonus om det skulle skje.
Jeg er fornøyd med hvordan jeg har blitt fremstilt, jeg kjenner meg igjen og det samme gjør mine nære. Jeg kan ikke si at jeg angrer på noe jeg hverken har sagt eller gjort. Og selv om noen der inne skal ha det til at jeg ikke var til å stole på, så bør de kanskje gå litt i seg selv, før de kaster Stein i glasshus. Jeg var alltid ærlig om ting jeg gjorde, eller som sist, ting jeg skulle gjøre. At Maiken mener jeg ikke var ærlig da jeg fortalte at jeg ikke kom til å stemme på Rolf, høres for meg helt merkelig ut. Hvorfor skulle jeg ellers si det? 😳
Glad er jeg også for at jeg turte å si rett frem til alle hva jeg mente om dem, istedenfor å ta det bak ryggen på dem. Det gjorde meg kanskje ikke kjempe populær til enhver tid, men heller det enn at noen skulle få seg en kjip overraskelse nå et år etterpå. Men sånn er det, vi er alle forskjellige noen unngår konflikter og tisker bak ryggen, mens andre tråkker rett uti det og kaller en spade en spade.
Har aldri vært 2 faced og det er ingen egenskap jeg vil tilegne meg heller. Om noen liker meg mindre, fordi jeg sier hva jeg mener så får det stå for deres regning.
Om jeg ville gjort det igjen? Definitivt! Denne sommeren blir nok relativt helt anderledes enn ifjor, og til de som har fått plass i den neste ekspedisjonen! GLED DERE! Det er et minne for livet! Om jeg har forandret meg? Nei det tror jeg ikke, men jeg har fått bekreftet at det føles helt greit å bare fortsette å være akkurat sånn jeg er.
Heisålenge
Cheilasverden 