Ifjor bestemte jeg meg for at jeg ville tilbringe julen under solen i varmen. Og valget falt tilslutt på Sri Lanka. Tilfeldig? Ja det var det. Egentlig hadde jeg tenkt meg til Brasil for å besøke familie, deretter kom Bali på blokka, men begge steder har jeg besøkt flere ganger før, så det fristet med noe nytt.
Jeg googlet rett og slett fine steder å dra i jula og vips så kom Sri Lanka opp. Jeg hadde samtidig også lest om denne skjulte perlen i Vagabond, og det pirret nysgjerrigheten min. Kjente jeg noen som hadde vært der?? Ja min gode barndomsvenninne Linda hadde vært der på bryllupsreise for 10 år siden og hadde bare lovord å si om landet.
Dagen etter, fikk jeg en sms fra en av de andre jeg skulle dra med, “Hva med Sri Lanka?” så der og da ble det bestemt, det var hit jeg ville dra!
Jeg fikk en rasende billig flybillett (5200,-) via Doha i Qatar med Qatar Airways, med en mellom landing på rundt 20 timer hver vei. Men det anså jeg kun som et pluss, fordi da var det tid nok til å utforske Doha også. Mer om det ved en senere anledning.
Første uken dro jeg alene og skulle bo i området rundt Colombo, før jeg skulle videre nedover kysten for å hooke opp med de andre som reiste ned en uke etter meg. I Colombo var det knapt en turist å se der jeg bodde, med unntak av de som bodde på hostelet , og da jeg var rundt for å sjekke ut andre mer turistinfiserte plasser var det heller ikke overfylt av turister. Ihvertfall ikke fra Europa. Det jeg møtte var stort sett innfødte som var turister i eget land og Indere.
Jeg brukte Tripadvisor for å finne et sted å bo. Og endte opp på et fantastisk bra Hostel, Colombo City Hostel. Der var det rett og slett utrolig hyggelig, rent og pent. De som jobber der er backpackere og jobber for at alle som kommer skal få et mest mulig hyggelig opphold. Det arrangeres ting hver eneste kveld både på hostelet og andre steder for de som ønsker å henge seg på det. Jeg fikk med meg både Quiz kveld, kjøkkenfest og Sri Lanka mesterskap i Beer pong (der ble det finaleplass, hårfint slått av noen lokale helter, som laget egne regler sånn etterhvert i kampen)
“Jeg var her” veggen på Colombo City Hostel
Quizlaget “Dont cry for me Venezuela”
Beer Pong kveld!
Kjøkken og kjøkkenhagen hvor vi grillet og hadde kjøkkenfest
Selv om jul og nyttår er tider der prisene på overnatting er høyere enn vanlig, endte jeg opp med å betale ca 400 kr for 5 netter her. Dette stedet kan virkelig anbefales på det varmeste. Sjekk ut stedet her: http://www.colombocityhostel.com/ og du finner dem også på Facebook.
De har også avdelinger 2 andre steder på Sri Lanka, som jeg vil prøve ved en annen anledning.
Av restauranter må jeg bare få anbefale Buba Beach, en fantastisk fiskerestaurant på stranden. De har fått en ekstra stor stjerne i Lonely Planet. Utrolig god mat, rause porsjoner og billig. Solnedgangen er det heller ingenting å si på. http://www.bubabeach.com/
Vil du overvære den mest fantastiske solnedgangen over en forfriskende coctail, så må du bare prøve terrassen på Hotel Mount Lavinia. Upåklagelig service selv for ikke fullt så pyntede backpackere, og coctails av en annen verden. http://www.mountlaviniahotel.com/front/index.php Prisnivået er fullstendig akseptabelt.
Etter en ukes tid gikk ferden videre til Unawatuna, et beachsted som ligger ca 2 timer med expressbuss fra Colombo, og 5 minutter med tuk-tuk fra Galle. Expressbuss med aircon. koster rundt 20 kr. og kan anbefales da den går strake veien ned på den nye expressveien (som er omtrent dobbelt så bra som den nye motorveien mellom Drammen-Larvik)
Unawatuna er et ganske så typisk turist sted, så overgangen fra Colombo hvor jeg noen steder var eneste utlendingen var stor. Jeg hadde ikke før kommet meg av bussen før jeg hørte både tysk, engelsk og norsk. Og det var barer med dunk dunk musikk og engelsk fotball på storskjerm. Men det har sin sjarm det også. Jeg bodde i enden av strandgata på et koselig gjestehus som het Chilli Cafe: http://www.chilicafeunawatuna.com/ Betjeningen var utrolig service innstilte og hyggelige og jeg hadde ikke vært der mer enn en dag før de visste hva jeg ønsket meg til frokost, eller når jeg kom fra stranda. Siden gjestehuset ligger i enden av gaten, så du slipper den verste hurra musikken når du skal legge deg.
Det kryr av koselige barer og spiseplasser der, og det er såpass lite at man fort blir kjent. Det er litt mer masete enn i Colombo, men det ble aldri slitsomt. Vi fartet litt rundt og det er nok av små steder og milelange strender både for soling, bading og surfing. Prøv også Wijaya Beach, og restauranten med samme navn. De har suveren pizza og iskald rosevin 🙂
Vi dro også avgårde på en hasardiøs tur til Kandy, med planer om å se en haug med elefanter. Det endte vel med at vi alle tok sort belte i offentlig transport. Tuk-tuk 10 min, Expressbuss 2 timer, deretter tuk-tuk fra ene siden av Colombo til den andre ca 45 min i kø, så en helsikkes togtur i 4 timer. Tog opplevelsen er et kapitel for seg selv. Det fungerer slik: stå klar på perrongen, når toget kommer, IKKE og da mener jeg ikke vent i kø, men bryt deg frem, albu ned unge og gamle, og kast deg ned på første ledige sete! Eller er ikke så nøye om det ikke er helt ledig, press deg ned på setet uansett.
Det regnet katter og bikkjer i Kandy, vi ante ikke hvordan vi skulle finne frem til elefantene, internetet lå nede grunnet alt regnet, så etter å ha drukket noen Lion Lager (lokalt øl) og spist bestemte vi oss for å prøve å komme oss tilbake til Una. Avstandene er overhodet ikke store på Sri Lanka, men 11 mil med tog tar fortsatt 4 timer.
Siste toget var gått for dagen, så vi endte opp med å kaste oss inn på en lokalbuss i fart (tror vi betalte ca 6 kr) og starte noe som skulle bli en “med livet som innsats” buss tur til Colombo. Her kjører bussene som om alt er stjålet og det er om å gjøre å få kjørt ruta på akkord. Jo flere turer de klarer iløpet av en dag, jo mer tjener de. Og det er derfor også viktig å fylle bussen til randen. Men frem kom vi etter noe sånn som 3,5 timer med bånn gass, og mye bråstopp.
Du trenger aldri å være redd for at bussen er full….
Så bar det inn i en minibuss, med 16 seter, men jeg tror vi minst var dobbelt så mange på et tidspunkt. Også her var det om og gjøre å slå alle tids og fartsrekorder.
Vel tilbake i Unawatuna, var vi vel alle enige om at neste gang tar vi innlandsfly (ja det går småfly mellom Colombo og Kandy) noe vi fant ut dagen etter. Mayse og Petter kjøpte et digert Elefant maleri, mens jeg som vanlig handlet kjøleskap magnet (må alltid ha med magnet hjem fra tur) formet som elefant. Så ja vi så elefant.
Det er forøvrig masse tilbud på turist turer man kan dra på, være seg nasjonalparker og delfiner og hvaler. Vi prøvde ikke det denne gangen, men mulig det blir neste gang. Vi valgte derimot en litt mer lokal løsning i nærområdet med tuk-tuk, som nesten ikke koster noen ting.
Videre var spa kjempe billig så det benyttet vi oss mye av. Drinker, god mat og kortspill ble også en kveldsaktivitet som ble benyttet gjevnlig.
En lokal liten surfe bar med veldig god mojito
Lokal variant av bloody Mary…..
Fort Galle er verdt et besøk, og er du først her bør du få med deg solnedgangen.
Solnedgangen sett fra Galle
Skal jeg dra tilbake?? Ja så absolutt!! Men da tror jeg at jeg kun booker bosted for de første 2-3 nettene og tar det derifra. Det er massevis av steder å bo, og da kan man dra litt mer rundt som man ønsker. Og det er utrolig mye mer å se!
Julian, som jeg tilbrakte tid på en øde øy med (Robinson) møtte jeg også på der nede. Han er veldig glad i å surfe, og det er det mange flotte strender å gjøre på. Både for nybegynnere og de mer erfarne. Han hadde vært der nede to juleferier på rad og var strålende fornøyd med stedet.
Ha en fin fin kveld!! (Med litt reisekløe)
M.Cheila
Cheilasverden 